Foto:
Uskiftet bo er begrepet som benyttes når gjenlevende ektefelle overtar fellesboet etter sin
avdøde ektefelle – uten at det gjennomføres et arveoppgjør med barn og eventuelle andre
arvinger. Lengstlevende som velger å sitte i et uskifte bo slipper å foreta seg noe, og kan
etter ektefellens død disponere over det han/hun etterlater seg uten å arve.
Gjenlevende ektefelle har en rett til å sitte i uskifte med ektefellenes felles livsarvinger.
Dersom førsteavdøde har særkullsbarn, må disse samtykke for at lengstlevende skal kunne
sitte i uskiftet bo. Særkullsbarn vil, med mindre samtykke til annet er gitt - kunne kreve at
det gjennomføres et skifte slik at de kan motta sin arv etter førsteavdøde.
Etter å ha blitt alene synes mange det er enklest å sitte i et uskiftet bo. I enkelte situasjoner
kan det likevel være best å skifte. Det kan være for eksempel være tilfelle dersom:
- Ektefellen dør i relativt ung alder – og det kan være sannsynlig at gjenlevende vil
etablere seg på nytt etter noen år.
- Ektefellen hadde livsforsikring med høy erstatningsutbetaling. Denne erstatningen
vil om det gjennomføres et skifte som regel tilfalle gjenlevende ektefelle.
- Det er sannsynlig at gjenlevende ektefelle vil ha en høy inntekt over flere år.
Verdiøkningen vil inngå i boet om det ikke gjennomføres et skifte etter
førsteavdøde.
- Ektefellene var barnløse, og boet ikke overstiger 12 x G. Da vil lengstlevende som
hovedregel arve alt etter førstavdøde.
Mange er opptatt av hvilken råderett lengstlevende har over verdiene som inngår i
uskifteboet.
I utgangspunktet kan lengstlevende råde relativt fritt med hensyn til eget forbruk, men
skjødesløst forbruk som reduserer verdien i boet vesentlig kan gi livsarvingene rett til å
kreve boet skiftet. Gjenlevende ektefelle kan derimot ikke gi gaver eller gjennomføre
gavesalg som står i misforhold til boets samlede verdier.
Hvor grensene for lengstlevendes rådighet går er nærmere behandlet av Høyesterett i HR
2022- 2157 A, dom avsagt i november 2022. Saken knyttet seg til et arveoppgjør etter en mann
som døde i 2021. Han satt i et uskiftet bo etter sin ektefelle, som døde i 1999. De hadde fire
felles barn.
Etter ektefellens død levde mannen i et samboerforhold inntil samboeren døde i 2019.
Ektefellenes bo ble ikke skiftet før samboerforholdet ble etablert.
Da samboeren døde, kjøpte han fellesboligen fra samboerens dødsbo, dvs. samboerens barn.
Han betalte eiendommens fulle verdi, selv om han eide en tredjedel av boligen fra før.
Gaven til samboerens barn utgjorde kr. 2.150.000. Samlede verdier i uskifteboet mannen
rådet over utgjorde kr. 10.600.000, -.
Spørsmålet for Høyesterett var om gaven var stor nok til at mannens arvinger kunne kreve
gaven omstøtt (kreve pengene tilbake fra samboerens barn) i forbindelse med dødsboskiftet
etter sin far.
I vurdering uttalte Høyesterett bl.a. følgende:
- Om gaven står i et misforhold til de samlede verdiene i boet, skal vurderes ut fra
størrelsen på gaven sett i forhold til i «nettoverdien av hele boet, inkludert den
opprinnelige del som tilhørte gjenlevende».
- Det er verdien på gavetidspunktet som skal legges til grunn.
- Gaver som utgjør mellom 10% - 30% av boets nettoverdi er i «faresonen» for å bli
omstøtt.
- Om det er foretatt andre og flere utdelinger i uskifteperioden. Flere utdelinger til
samme arving av en vis størrelse kan, dersom de fremstår som et helt eller delvis
arveoppgjør, ses på samlet.
- Ved vurdering av gaver som er gitt tidligere, skal det tas hensyn til prisstigningen i
tiden som er gått fra tidligere utdelinger og frem til skiftetidspunktet.
I den etterfølgende konkrete vurderingen la Høyesterett særlig vekt på:
- Gaven utgjorde noe over 20% av boets verdier på gavetidspunktet. Hensyntatt
tidligere utdelinger og prisstigning, utgjorde gaven 16%.
- Uskifteperiodens varighet – i saken hadde mannen sittet i uskifteboet i 22 år.
- I uskifteperioden hadde boet hatt en ikke ubetydelig verdiøkning, og lengstlevende
hadde forvaltet midlene i boet på en god måte.
- Arven som livsarvingene mottok, var svært nær å utgjøre en verdi som tilsvarte arven
livsarvingene hadde fått om det hadde blitt skiftet da moren døde. ved
førsteavdødes bortgang.
- Kjøpet av boligen førte til at faren kunne fortsette å bo i det som hadde vært hans og
samboerens felles hjem.
Resultatet ble at retten fant at gaven ikke sto i et misforhold til verdiene som inngikk
uskifteboet. Lovens vilkår for å kreve gaven tilbake var derfor ikke oppfylt.
Dommen viser at vurderingen av om en gave eller en gaveliknende disposisjon fra et
uskiftebo står seg, tar utgangspunkt i en matematisk beregning av gavens størrelse i forhold
til de samlede verdiene i boet. Matematikk er likevel ikke alene avgjørende. Høyesteretts
avgjørelse viser at også andre momenter har betydning i den konkrete vurderingen.
Dommen avklarer at gaver som utgjør mindre enn 10 % av boets samlede verdi, normal ligger
innenfor det lengstlevende kan gi bort uten at arvingene kan kreve gaven omstøtt. Utgjør
verdien av gaven over 30 % av boets verdi er utgangspunktet det motsatte – nemlig at
arvingene kan kreve gaven omstøtt. Gaver der verdien ligger mellom 10% og 30% anses for å
ligge i «faresonen», dvs. resultatet er avhengig av en konkret vurdering. Dommen åpner
også for at flere gaver til samme arving kan ses samlet når gaven er av en viss størrelse.
Dommen avklarer når man normalt er utenfor «faresonen». Men den viser samtidig at de
økonomiske beregningene som ligger til grunn for om man er innenfor eller utenfor
faresonen, kan være til dels kompliserte. Det skal bl.a. tas hensyn til prisstigning. Samtidig
innebærer avgjørelsen at det ikke kan utelukkes av gaver som utgjør mindre enn 10% av
verdien blir omstøtt og at gaver som utgjør mer enn 30 % av verdien står seg. Også her vil det
være de konkrete forholdene i den enkelte sak som er avgjørende for lengstlevende sitt
handlingsrom.
Dette gjør det vanskelig for både arvelatere og arvinger å vite hvor grensene går. Vi anbefaler
derfor at man søker juridisk bistand før det gis betydelige gaver fra et uskiftet bo.
Bente Strømsæther
Advokat/partner
.png){kind=small}
