Trær på naboens grunn

TRÆR PÅ NABOENS GRUNN – TIL GLEDE OG FORARGELSE

En rik holdig rettspraksis på nabolovens område viser at trær kan skape gro bunn for nokså utrivelige naboforhold. Det kan skje i en rekke tilfeller – ved vindskeive og herjede trær, men også der trærne fremstår som bautaer med historisk preg.

I korte trekk skal naboloven løse et spenn mellom to legitime interesser: tre eierens eiendomsrett og risikoen trærne gir for naboeiendommen.

Som oftest er det naboloven § 2 og § 3 som er utgangspunktet i nabotvister som gjelder trær.
‍

Spesialbestemmelsen i § 3

Lovens § 3 er en spesialbestemmelse for trær i naboforhold. Inngangsporten til denne er et avstandskrav – de aktuelle trærne må være nærmere naboeiendommen enn tredjeparten av trehøyden. Deretter må trærne være til «skade eller serleg ulempe» for naboen. Men selv om disse to vilkårene er oppfylt, kan ikke trærne kreves fjernet dersom det er «nemnande om å gjøre for eigaren eller naturmangfaldet» å ha trærne stående.

Hva som utgjør skader og særlige ulemper tolkes vidt. Men det skal en del til – det holder ikke at trærne er til sjenanse for naboen.

Trærnes betydning for eieren, og også betydningen de har for naturmangfoldet, har mye å si i slike saker. Hvis trærne har nevneverdig betydning for eieren, for eksempel som skjerming mot innsyn eller mot vær og vind, skal trærne bli stående – selv om de påfører naboen ulemper.
‍

Den generelle bestemmelsen i § 2

Den generelle regelen i naboloven § 2 – om hva man må tåle i et naboforhold – kan også anvendes på trær. Det skal etter denne foretas en avveining av partenes interesser: trær som er urimelig eller unødvendig til skade eller ulempe for en naboeiendom, kan ikke bli stående. Farlige trær er et typisk tilfelle her. Men dersom trærne ikke står i fare for å ramle ned og trærne har stått der i lang tid, skal det nokså mye til for at naboens krav om felling kan føre frem. I disse tilfelle kan det sies at de eventuelle ulempene trærne medfører ble akseptert av naboen, da han overtok eiendommen.
‍

Erstatningsansvar for naboen og tre eieren

Dersom det foretas hogst av trær uten eierens samtykke, kan naboen pådra seg et forholdsvis stort erstatningsansvar. Høyesteretts dom i Rt.2015 s. 216 illustrerer erstatningsplikten som kan oppstå der saken tas i egne hender. Der hadde en hytteeier felt 14 furutrær og toppet fem andre uten tillatelse, og hytteeieren ble dømt til å betale kr. 400.000 i erstatning til eieren av trærne. Det er samtidig verdt å merke seg at også eieren av trærne selv kan bli erstatningspliktig – type tilfellet her er at trærne medfører materielle skader eller personskader.

‍